Manglende smoltifisering

Hjem » Fiskesykdommer » Settefiskrelatert avgang » Manglende smoltifisering

Manglende smoltifisering

Laksen gyter i naturen om høsten når ferskvannet i elven blir kaldere og dagene kortere. Prosessen som igangsettes for å gjøre dette mulig, kalles kjønnsmodningen. Hos laksen kan dette allerede skje etter den første høsten/vinteren i sjøen, men de fleste vil først bli kjønnsmodne etter at de har nådd en viss størrelse, noe som gjør at dette ofte kommer i etterkant av den vinteren hvor de allerede på høsten før har passert 2 kg. Det er med stor sannsynlighet tilgangen til mye og godt fôr og den hurtige veksten som dette initierer, som er årsaken til at fisk i oppdrett kjønnsmodner tidligere enn vill laks i naturen. Når laksen kjønnsmodner endres kroppen på en rekke områder. Det meste av opplagret energi går i denne fasen inn i prosessen med å produsere kjønnsprodukter i stedet for å fokusere på tilvekst alene. Kjønnsmoden laks reduserer fôropptaket betydelig, går ned i vekt og mister den fine rosa fargen på kjøttet. Skinnet blir i tillegg brunlig og særlig hannfisken mister sin sølvblanke farge.

Nøkkelfakta

NAVN:
Kjønnsmodning
BEHANDLING:
Bruk av tilleggslys høst og vinter
ÅRSAK:
Et produkt av størrelse og tilveksthastighet og er en naturlig del av en laks sin livssyklus
INDRE TEGN:
Man finner kjønnsprodukter som rogn hos hunnfisken, og melke hos hannfisken når man åpner bukhulen, samtidig som muskulaturen er svært blek og har mistet sin vanlige farge
TEMPERATUR:
Høye temperaturer og derigjennom hurtig tilvekst, vil kunne fremskynde kjønnsmodningen
YTRE TEGN:
Hunnfisken kjønnsmodner sjelden i oppdrett og viser i tillegg svært få ytre tegn til kjønnsmodning, mens hannfisken er lettere å kjenne igjen. Den får ofte en endret hodefasong og utvikler «andenebb» og underkjevekrok, samtidig som den blir brun i hudfarge
TIDSPUNKT:
Fisken bestemmer seg for om den vil kjønnsmodnes til høsten før våren, og den vil spise mer aktivt siste vinteren i sjøen for så å redusere fôropptaket utover våren/sommeren.
HOVEDKJENNETEGN:
Brun hudfarge på hannfisken, mørk underkjeve hunnfisk
FOREBYGGING:
Bruk av lys i merder har vist å kunne redusere andelen uønsket kjønnsmodning betydelig, men det vil ofte være en liten andel av fisken som kjønnsmodner uansett
SPESIELL OPPFØRSEL:
Kjønnsmoden fisk kan bli noe svekket og kan være oftere å se nære vannspeilet
SMITTEVEIER:
Kjønnsmodning er ikke smittsomt, men kan være delvis genetisk betinget, slik at i enkelte merder kan det bli mer kjønnsmodning enn andre, avhengig av tilvekst og genetikk


Denne siden er utarbeidet av fiskehelsepersonell i Åkerblå AS.