PGI – Proliferativ gjellebetennelse

Hjem » Fiskesykdommer » Infeksjonssykdommer » PGI – Proliferativ gjellebetennelse

PGI – Proliferativ gjellebetennelse

Proliferative Gill Inflammation (PGI) eller kronisk gjellebetennelse som det heter på norsk, er en betegnelse på en sykelig tilstand i gjellene til laks. Tilstanden fører til at gjelle- overflaten blir redusert og fisken får problemer med å ta til seg oksygen. Dette gjør at rammet fisk tåler stressfulle operasjoner og høye sjøtemperaturer dårlig. Tilstanden opp- trer oftest om høsten på fiskegrupper satt ut i sjøen på våren. Det er ingen enkeltårsak til lidelsen og flere bakterier, virus og parasitter kan bidra til å utløse disse spesielle forandringene på gjellene. Fisk som blir rammet har ofte små blærer med bakterier i epitelcellene i gjellevevet, og disse cystene kalles epiteliocyster. På folke- munne har derfor sykdommen fått navnet epiteliocystis. Bakterien C. Branchiomonas har blitt identifisert som den mest hyppige i disse cystene. Man finner imidlertid også andre bakterier, virus og parasitter på slike gjeller, blant andre viruset Salmonid gill poxvirus (SGPV) og parasitten Paranucleospora theridion. Rammet fisk står ofte inn mot notveggen, og da gjerne mot hovedstrømretningen slik at mest mulig friskt og oksygenrikt vann kan strømme over gjellene.

Nøkkelfakta

NAVN:
PGI – Proliferativ gjellebetennelse
BEHANDLING:
Ingen særlig effektive behandlingsmetoder. Forsøk med forøket oksygennivå for å redusere akutt dødelighet.
AGENS:
Oftest: Candidatus Branchiomonas cysticola
INDRE TEGN:
Ingen spesielle
TEMPERATUR:
I ferskvann gjennom hele temperaturspekteret, i sjøvann også, men mest ved høye temperaturer
YTRE TEGN:
Blasse, ofte slimete gjeller med enkelte lyse områder eller ulik fargeintensitet. Åpen munn, utspilte gjellelokk og blasse slimete gjeller på fersk dødfisk. I merder i sjø: såkalte notkikkere som står mot notveggen mot strømmen med økt gjellelokkfrekvens.
TIDSPUNKT:
Høst, spesielt august, september i sjø, i hele produksjonssyklusen i ferskvann.
HOVEDKJENNETEGN:
Redusert gjellekvalitet
FOREBYGGING:
God smittebarreiere på ferskvannsinntak i settefiskanlegg, godt mikromiljø i kar og godt screeningsprogram for overvåkning
SPESIELL OPPFØRSEL:
Notkikkere
SMITTEVEIER:
Horisontalt via vann, smitter effektivt
 

FOREBYGGENDE TILTAK

  • God smittebarriere på ferskvannsinntak
  • Godt mikromiljø i kar under perioden i settefiskanlegg

ANDRE TILTAK

  • Ingen gode behandlingsforslag, hverken i sjø eller ferskvann
  • Stopp i fôring og økt oksygennivå i akutt fase, for å redusere dødelighet
  • Vær forsiktig under håndtering
  • Rene nøter


Denne siden er utarbeidet av fiskehelsepersonell i Åkerblå AS.